fredag 31. desember 2010

Godt nytt år!

Da er 2010 snart et tilbakelagt kapittel.

Det har skjedd mye dette året, både på godt og vondt.

Nå vet jeg ihvertfall at Holmsborg ikke vil fortsette å eksistere, selv om mors og fars nye hus selvsagt vil få samme navn. I november ble det klart at eiendommen selges og at familien må flytte. Veldig leit og trist, men samtidig greit med en avklaring.

Godt å tenke på at grandtanten min slapp å oppleve dette, da hun døde forholdsvis brått i juni. Sommeren var preget av dette og det var masse å ta tak i. Hennes hus ble også solgt, med overtakelse nå i januar.

Neste år blir jeg 30. Faktisk om snaue to uker. Gruer meg som bare det, selv om jeg vet det bare er et tall. Trøster meg med at jeg stadig blir bedt om legitimasjon når jeg kjøper vin eller øl, så jeg er jo eeegentlig bare 17,5 enda ;)

I 2011 tenkte jeg å prøve å legge av meg de verste hønemor-tendensene. Plutselig ser jeg med nye øyne på mødre som oppsøker legevakten til alle døgnets tider, og som er veldig redd for bilveier.

Alt dette "bare" for en hund... Jeg tar meg selv i å frykte det verste, gråter når bikkja er syk, tror hun har kreft annenhver uke. Ved oppkast er jeg redd for magedreining, og jeg blir helt hysterisk når hun får løpe fritt i hagen, for hun kan jo løpe ut på veien...

Dette kan jo umulig være sunt, verken for meg eller Wilma, så vi får håpe jeg klarer å slappe av litt mer.

Ellers håper jeg virkelig at singeltilværelsen kan opphøre neste år. Eller, på en måte ikke, for det virker relativt slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til noen andre, men så ser jeg jo de gode sidene også. Det sies at man bør være litt mer åpen, se mulighetene, og ikke avvise alt som ikke ser perfekt ut med en gang.

Med andre ord betyr det at jeg må jobbe med meg selv. Likevel er jeg så sær at jeg ikke mener man bør gå på akkord med seg selv heller.

Denne bloggingen får jeg heller ikke taket på. Wilmas blogg er lett som bare det, og jeg får gode tilbakemeldinger. Nøkkelen er kanskje å ikke prøve å la den være noe den ikke er? Jeg er jo en person som er ganske direkte, som snakker rett fra levra og som ikke pleier å legge bånd på meg selv (selv om jeg selvfølgelig ser an, buser ikke rett frem heller).

Videre håper jeg at jeg finner ut av mer ting, sånn generelt. Hva vil jeg her i livet, hva vil jeg drive med? Vil jeg studere eller jobbe, får jeg oppfylt drømmene mine?

Alt dette håper jeg er mer klart om ett års tid.

Ønsker alle et riktig god nytt år!