Jentekveld i går

Ost, kjeks, vin og tilbehør med de beste vennene i verden :)

Neste gang skal jeg lage mat selv. Jeg har en lei tendens til å være redd for at det skal bli

for lite å spise (i likhet med min far), så jeg handlet for... Endel... Er allerede drittlei ost,

men ser av kjøleskapet og bæreposen med kjeks at når man kun spiser halvparten av det man

har kjøpt inn, så må man spise resten selv... Neste uke er jeg ganske fullbooket med møter,

en hobbykveld m.m., så her må det spises ved enhver anledning...

Fatet er forresten fra min mors butikk, i likhet med "osteklokken". Kubbelysholderne er fra Mazma.

Rundstykkebaking

Fant frem en oppskrift fra min tid som assistent i skoleverket.

Oppskriften er jo stor nok til å fôre en hel SFO-base, så

reduserte den til passende "smaksprøver og fryser resten"-størrelse.

Sånn ser det altså ut når jeg holder på (var det noen som sa datteren til faren sin???)...

Så prøver man å gjøre det hele noe mer delikat...:



Bloggrunde

Sitter og kikker gjennom utallige flotte og inspirerende blogger,

men kreativiteten lar liksom vente på seg.

Gangen burde tas - de forrige som bodde her mente åpenbart det var en sjakktrekk å male alt - og jeg mener ALT i fransk grå. Lister, knagger, dører og vegger... Jeg er helt sikker på at jeg aldri kommer til å røre fransk grå med en pensel...

Trappen opp ble i min brune periode malt ja, brun, for noen år siden. Nå vil jeg ha den blå! Badet er nitrist og kjedelig, og jeg holder det i den stilen - pynting har fungert dårlig der inne. Dessuten er jeg kronisk svært dårlig på å vaske dusjkabinett, så jeg kjører den litt slitne stilen der inne. Imidlertid har jeg vært så dum at jeg ba masse jenter hit neste helg på vin, ost og kjeks, så det bør vel skrubbes litt der inne. Jeg får sette av en kveld etter jobb i slutten av uken så jeg får tatt badet litt skikkelig.

Men det er nok poengløst å begynne på noe i dette huset, all den tid jeg trolig ikke bor her om en stund. Jeg får heller bruke energien på et nytt hjem - med nye muligheter. Alt er ikke klart og avgjort ennå, men 2011 blir nok et år preget av mye forandringer.

Jeg vil ha nye klææææær!!!

Det er nesten så jeg ikke tør å lese i Costume og Elle som dumpet ned i postkassen tidligere i uken...

Skulle egentlig ha stand på Ekebergmarkedet i morgen, men ble litt for dårlig tid, så dropper det.

Min far lurer fælt på om jeg skal være med, men jeg tror det er mest fornuftig å la være.

Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg kommer hjem med bilen full...

Ny-gamle skatter

I dag har det vært urnenedsettelse. Veldig rart å se navnet til en nær og kjær stå på en gravstein,

og reaksjonen lot selvfølgelig ikke vente på seg. Likevel var det en verdig og fin avslutning,

som ble toppet med middag på Grefsenkollen (hvor vi også var etter bisettelsen).

Etterpå reiste vi opp til huset igjen og tok med litt flere ting.

Må nok opp med en henger i helgen for å hente resten. Huset er solgt,

men heldigvis til en "lokal en". Der hvor hun bodde betyr sånne ting litt,

så det er godt å tenke på.

Denne muggen er en av skattene som ble meg hjem

En dalahest

Et gammelt postkort av prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid (jeg er jo en kongehus-fantast!),

en "lykkepenge" og en lapp hvor hun hadde skrevet ned et lite dikt.

Da vi satt og planla begravelsen kom jeg over et dikt som jeg syntes passet så godt til annonsen,

så da vi begynte å rydde to måneder senere ble jeg utrolig glad og rørt over at min mor fant det

samme diktet i skuffen hennes! Godt å tenkte på at man har tatt riktige valg som betyr noe!

En blå, gammel jerngryte som nå får pryde mitt kjøkkenbord

Veiskiller

Av og til kommer man til noen veiskiller her i livet. Man må kanskje ta noen valg, eller ting endrer seg uten at man kan påvirke det selv. Dette året har foreløpig vært noe mer begivenhetsrikt (på godt og vondt) enn man kunne forestilt seg på forhånd. Samtidig er det spennende å se hva fremtiden bringer på livets mange plan. Kanskje man bare skal satse og se hvor det bærer? Man lever jo tross alt bare en gang.

Dette er forresten "den gule bilen", kjent for noen av dere. Da hun som har fungert som min mormor i alle år døde i sommer, og etterhvert opprydningen og delingen, alt dette fæle man gruer seg til, stod for døren, var det denne som definitivt hadde størst affeksjonsverdi for meg. Den ble min, men det er veldig rart å se den i hjemlige omgivelser. Dette var liksom den ene tingen vi kunne leke med som barn når vi var på besøk. Den "gikk varm" mang en gang i kjedelige "voksenselskaper".

Det er utrolig hvor mye morsomt og rart man finner når man rydder i et hus man tidligere aldri har rørt så mye som en skuff i. Dette var damen som tok vare på ting, så gamle 17. mai-girlandere, bilder fra 1800-tallet, kort og en lykkepenge er noe av det som har funnet veien hjem til Holmsborg. Koselige minner om et sterkt og langt liv er fint å ha med seg videre.

Under ser dere huset hun vokste opp i, som i dag er mitt hjem.

Special Me

Endelig kan jeg blogge om min gode venninne Linas nettbutikk Special Me. Det er visst fortsatt noen

"tekniske vanskeligheter", men jeg fikk bestilt nye øredobber uten problem :)

Kjempelekre ting, både smykker og klær - and there's more to come!