Holmsborg

fredag 31. desember 2010

Godt nytt år!

Da er 2010 snart et tilbakelagt kapittel.

Det har skjedd mye dette året, både på godt og vondt.

Nå vet jeg ihvertfall at Holmsborg ikke vil fortsette å eksistere, selv om mors og fars nye hus selvsagt vil få samme navn. I november ble det klart at eiendommen selges og at familien må flytte. Veldig leit og trist, men samtidig greit med en avklaring.

Godt å tenke på at grandtanten min slapp å oppleve dette, da hun døde forholdsvis brått i juni. Sommeren var preget av dette og det var masse å ta tak i. Hennes hus ble også solgt, med overtakelse nå i januar.

Neste år blir jeg 30. Faktisk om snaue to uker. Gruer meg som bare det, selv om jeg vet det bare er et tall. Trøster meg med at jeg stadig blir bedt om legitimasjon når jeg kjøper vin eller øl, så jeg er jo eeegentlig bare 17,5 enda ;)

I 2011 tenkte jeg å prøve å legge av meg de verste hønemor-tendensene. Plutselig ser jeg med nye øyne på mødre som oppsøker legevakten til alle døgnets tider, og som er veldig redd for bilveier.

Alt dette "bare" for en hund... Jeg tar meg selv i å frykte det verste, gråter når bikkja er syk, tror hun har kreft annenhver uke. Ved oppkast er jeg redd for magedreining, og jeg blir helt hysterisk når hun får løpe fritt i hagen, for hun kan jo løpe ut på veien...

Dette kan jo umulig være sunt, verken for meg eller Wilma, så vi får håpe jeg klarer å slappe av litt mer.

Ellers håper jeg virkelig at singeltilværelsen kan opphøre neste år. Eller, på en måte ikke, for det virker relativt slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til noen andre, men så ser jeg jo de gode sidene også. Det sies at man bør være litt mer åpen, se mulighetene, og ikke avvise alt som ikke ser perfekt ut med en gang.

Med andre ord betyr det at jeg må jobbe med meg selv. Likevel er jeg så sær at jeg ikke mener man bør gå på akkord med seg selv heller.

Denne bloggingen får jeg heller ikke taket på. Wilmas blogg er lett som bare det, og jeg får gode tilbakemeldinger. Nøkkelen er kanskje å ikke prøve å la den være noe den ikke er? Jeg er jo en person som er ganske direkte, som snakker rett fra levra og som ikke pleier å legge bånd på meg selv (selv om jeg selvfølgelig ser an, buser ikke rett frem heller).

Videre håper jeg at jeg finner ut av mer ting, sånn generelt. Hva vil jeg her i livet, hva vil jeg drive med? Vil jeg studere eller jobbe, får jeg oppfylt drømmene mine?

Alt dette håper jeg er mer klart om ett års tid.

Ønsker alle et riktig god nytt år!

fredag 12. november 2010

Procastination

(www.google.com)

Jeg kom til å tenke på det i dag, da jeg satt veldig godt tilbakelent i en stol i stuen og tenkte over hvor lat jeg var. Jeg så på DVD-ene på gulvet og tenkte "det tar sånn ca to sekunder å rydde de opp"... Jeg så videre over på stuebordet og registerte at det var bare noen garnrester, et glass, et tomt youghurt-beger og et kamera som må fjernes... Jeg tenkte på at jeg må ta av sengetøyet og skifte til nytt, og at jeg bør legge alt det rene sengetøyet ned i kisten, ikke bare legge det oppå hver gang... Så tenkte jeg som så at "jeg vil jammen ha litt nytt sengetøy"... Og det førte til at jeg kom til å tenke på Ellen DeGeneres på YouTube.

ENJOY!

(4:18 ut i linken, men se gjerne hele, for hun er fantastisk morsom!)

(Det kunne vært verre, jeg kunne vært på vei til KID for å kjøpe nytt sengetøy nå!)

Drøyt to timer senere:

Jeg har faktisk vært flink!!!
Hentet på skolen til og med!

Ellers begynner det utrolig nok å nærme seg støvsuging og vasking her.
(Jeg begynner alltid med rydding, sortering osv før jeg vasker overflater som bord, benker, vask etc. og så tas gulvene i hele huset til slutt. Meget mulig det fører til langt mer flying og gåing rundt omkring i huset, men etter min røykepause som startet i slutten av september har jeg spist eh... hele tiden, og da tror jeg vi kan kalle husvasken som et lite tilskudd på trimfronten. Ikke at jeg ikke hadde godt av noen ekstra kilo, men de legger seg jo ikke der jeg vil!)

onsdag 10. november 2010

Prydelig!

Sånn via, via, via fant jeg denne nettsiden og denne bloggen.

Her var det utrolig mye lekkert, og det var veldig fint hvis man stjal bilder og reklamerte litt,

og det ønsker jeg å gjøre!

Kult design på siden, utrolig vakre bilder og nå kommer det også et eget magasin!

Se og nyt!

søndag 7. november 2010

Carrie-kjoler

Den øverste fra Halston Heritage kan man faktisk få kjøpt hos Neiman Marcus - men den er vel kanskje akkurat litt for kort for bryllup. Dette med lengden er jo problemet med den nederste også, men jeg lurer litt på om jeg skal høre med noen sy-nemme damer jeg kjenner om de kunne sydd noe for meg.

Da kan man jo bestemme lengden helt selv også.

Jeg liker det enkelt, og mye av det man finner i selskapsklærbransjen er ofte litt tacky, har litt mye paljetter og ser i det hele tatt litt for mye ut som et antrekk i "Skal Vi Danse"... Man kan heller dra på litt vesker, sko og smykker - det er jo myyye morsommere! :)

tirsdag 12. oktober 2010

Jeg skal i bryllup!!!

Neste år...

Jeg gleder meg selvfølgelig likevel som en unge allerede, og denne gangen skal jeg ha ny kjole.

Jeg har vært forlover i to bryllup og gjest i ett, og alle gangene har min syrinlilla kjole blitt brukt.

Det er en veldig pen kjole, men nå har folk liksom sett den.

Nå skal jeg være flink og sette av tid og penger til en ny kjole.

Etter en sniktitt på nettet nå i kveld har jeg sett masse fint,

men ettersom sort og hvitt (og rødt) er nei-farger i bryllup må jeg være noe mer kreativ.

Jeg tror jeg har mest lyst på noe gudinne-aktig,

slik at det matcher personligheten min på best mulig måte (!),

og heldigvis har jeg litt tid på meg så jeg finner den perfekte kjolen!

(Stella McCartney hos Net A Porter)

(Antik Batik hos Net A Porter)

(Coast)

fredag 8. oktober 2010

Jøss, det funket!

Mange ganger prøver man noe nytt, enten det er høs frisøren, på jobben, i en klesbutikk eller i hjemmet.

Jeg tok med meg en bokhylle hjem, som jeg på forhånd var skråsikker på at skulle males.

Det gjenstod bare litt overtalelse, da jeg dessverre ikke har noen videre evner på "gjør det selv"-fronten. (Min far er litt fortvilet for tiden, ettersom alle damene i familien hans nå skal drasse inn flere møbler som krever oppussing, både i hans hjem og i sitt eget).

Imidlertid vasket jeg hyllen, satte den på plass, fylte den med bøker og konkluderte så med at den skal få være sånn. Man skal aldri si aldri, så kanskje den får en annen farge senere,

men nå skal den få lov til å være seg selv en stund til.

Jeg ble til og med sånn skikkelig fornøyd.

Dere vet den følelsen man av og til får når noe ble bedre enn forventet!

Den er god å kjenne på! :)

Disse figurene er også "ny-gamle".

Jeg er litt usikker på hvorfor kombinasjonen to små elefanter og en schäefer ble valgt, men...

tirsdag 5. oktober 2010

Ikke alt skal males

I min grandtantes hus er det en hel haug med retro-møbler. Dette bordet tilhørte opprinnelig min oldemor,
og det er nå tilbake her hjemme. Opprinnelig var planen helt klar - dette skulle males! Men så kom det inn i stuen min og da ombestemte jeg meg. I dag har jeg hentet noen bord, en bokhylle + litt andre greier.
Noe skal nok males, men her skal ingenting gjøres overilt så man angrer i etterkant.

Det har vært mange stilskifter, epoker og smaker som har endret seg gjennom årenes løp. I dag angrer min far og onkel voldsomt på ting de kastet på 80-tallet - som i dag ville vært uerstattelige familieklenodier. Dessuten er det jo litt forskjell på å male en syret furu-bokhylle fra 90-tallet kontra et gammel møbel som kanskje har vært i en familie i generasjoner. Alt må ikke matche! :)

søndag 26. september 2010

Jentekveld i går

Ost, kjeks, vin og tilbehør med de beste vennene i verden :)

Neste gang skal jeg lage mat selv. Jeg har en lei tendens til å være redd for at det skal bli

for lite å spise (i likhet med min far), så jeg handlet for... Endel... Er allerede drittlei ost,

men ser av kjøleskapet og bæreposen med kjeks at når man kun spiser halvparten av det man

har kjøpt inn, så må man spise resten selv... Neste uke er jeg ganske fullbooket med møter,

en hobbykveld m.m., så her må det spises ved enhver anledning...

Fatet er forresten fra min mors butikk, i likhet med "osteklokken". Kubbelysholderne er fra Mazma.

søndag 19. september 2010

Rundstykkebaking

Fant frem en oppskrift fra min tid som assistent i skoleverket.

Oppskriften er jo stor nok til å fôre en hel SFO-base, så

reduserte den til passende "smaksprøver og fryser resten"-størrelse.

Sånn ser det altså ut når jeg holder på (var det noen som sa datteren til faren sin???)...

Så prøver man å gjøre det hele noe mer delikat...:

lørdag 18. september 2010

Bloggrunde

Sitter og kikker gjennom utallige flotte og inspirerende blogger,

men kreativiteten lar liksom vente på seg.

Gangen burde tas - de forrige som bodde her mente åpenbart det var en sjakktrekk å male alt - og jeg mener ALT i fransk grå. Lister, knagger, dører og vegger... Jeg er helt sikker på at jeg aldri kommer til å røre fransk grå med en pensel...

Trappen opp ble i min brune periode malt ja, brun, for noen år siden. Nå vil jeg ha den blå! Badet er nitrist og kjedelig, og jeg holder det i den stilen - pynting har fungert dårlig der inne. Dessuten er jeg kronisk svært dårlig på å vaske dusjkabinett, så jeg kjører den litt slitne stilen der inne. Imidlertid har jeg vært så dum at jeg ba masse jenter hit neste helg på vin, ost og kjeks, så det bør vel skrubbes litt der inne. Jeg får sette av en kveld etter jobb i slutten av uken så jeg får tatt badet litt skikkelig.

Men det er nok poengløst å begynne på noe i dette huset, all den tid jeg trolig ikke bor her om en stund. Jeg får heller bruke energien på et nytt hjem - med nye muligheter. Alt er ikke klart og avgjort ennå, men 2011 blir nok et år preget av mye forandringer.

fredag 17. september 2010

Jeg vil ha nye klææææær!!!

Det er nesten så jeg ikke tør å lese i Costume og Elle som dumpet ned i postkassen tidligere i uken...

Skulle egentlig ha stand på Ekebergmarkedet i morgen, men ble litt for dårlig tid, så dropper det.

Min far lurer fælt på om jeg skal være med, men jeg tror det er mest fornuftig å la være.

Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg kommer hjem med bilen full...

torsdag 16. september 2010

Ny-gamle skatter

I dag har det vært urnenedsettelse. Veldig rart å se navnet til en nær og kjær stå på en gravstein,

og reaksjonen lot selvfølgelig ikke vente på seg. Likevel var det en verdig og fin avslutning,

som ble toppet med middag på Grefsenkollen (hvor vi også var etter bisettelsen).

Etterpå reiste vi opp til huset igjen og tok med litt flere ting.

Må nok opp med en henger i helgen for å hente resten. Huset er solgt,

men heldigvis til en "lokal en". Der hvor hun bodde betyr sånne ting litt,

så det er godt å tenke på.

Denne muggen er en av skattene som ble meg hjem

En dalahest

Et gammelt postkort av prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid (jeg er jo en kongehus-fantast!),

en "lykkepenge" og en lapp hvor hun hadde skrevet ned et lite dikt.

Da vi satt og planla begravelsen kom jeg over et dikt som jeg syntes passet så godt til annonsen,

så da vi begynte å rydde to måneder senere ble jeg utrolig glad og rørt over at min mor fant det

samme diktet i skuffen hennes! Godt å tenkte på at man har tatt riktige valg som betyr noe!

En blå, gammel jerngryte som nå får pryde mitt kjøkkenbord

onsdag 8. september 2010

Veiskiller

Av og til kommer man til noen veiskiller her i livet. Man må kanskje ta noen valg, eller ting endrer seg uten at man kan påvirke det selv. Dette året har foreløpig vært noe mer begivenhetsrikt (på godt og vondt) enn man kunne forestilt seg på forhånd. Samtidig er det spennende å se hva fremtiden bringer på livets mange plan. Kanskje man bare skal satse og se hvor det bærer? Man lever jo tross alt bare en gang.

Dette er forresten "den gule bilen", kjent for noen av dere. Da hun som har fungert som min mormor i alle år døde i sommer, og etterhvert opprydningen og delingen, alt dette fæle man gruer seg til, stod for døren, var det denne som definitivt hadde størst affeksjonsverdi for meg. Den ble min, men det er veldig rart å se den i hjemlige omgivelser. Dette var liksom den ene tingen vi kunne leke med som barn når vi var på besøk. Den "gikk varm" mang en gang i kjedelige "voksenselskaper".

Det er utrolig hvor mye morsomt og rart man finner når man rydder i et hus man tidligere aldri har rørt så mye som en skuff i. Dette var damen som tok vare på ting, så gamle 17. mai-girlandere, bilder fra 1800-tallet, kort og en lykkepenge er noe av det som har funnet veien hjem til Holmsborg. Koselige minner om et sterkt og langt liv er fint å ha med seg videre.

Under ser dere huset hun vokste opp i, som i dag er mitt hjem.